Støtte til vanlig arbeid

Tekst: Gro Marit Rødevand, seniorrådgiver Karde as

I prosjektet «Støtte til vanlig arbeid» er det utarbeidet nettressurser som støtte for inkludering av mennesker med utviklingshemning på ordinære arbeidsplasser. Ressursene kan brukes som e-læring og som informasjonsbase. Det er en nettressurs for personer med utviklingshemning og en for støtteapparatet.

Bakgrunnen for prosjektet
Arbeid har positive effekter på psykisk og fysisk helse generelt (1) og langt mer på psykisk velvære hos mennesker med utviklingshemning enn i den generelle befolkningen (2). Jiranek og Kirby har påpekt at ordinært arbeid for mennesker med utviklingshemning ga større arbeidstilfredshet enn arbeid i skjermet sektor (3).

Utviklingen i de senere år har gått i feil retning mht. arbeid for målgruppen, særlig når det gjelder arbeid på ordinære arbeidsplasser. Unntaket er prosjektrettet virksomhet som «Helt med» i regi av SOR og «Veier mot målet» ved Grete Wangen/OsloMet. Den uheldige utviklingen gjelder også dagaktivitetstilbud i kommunal regi. Andelen av personer med utviklingshemning uten dagaktivitetstilbud har vært stadig økende, andelen personer med utviklingshemning i arbeidsmarkedstiltak har sunket, og tjenester fra kommunen for mennesker med utviklingshemning har dreid seg mer og mer fra produksjon til aktivisering eller ingenting (4).

Reinertsen fant for noen år siden at kun 3,2 % av mennesker med utviklingshemning var i VTO (varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift). Over 20 % av de som deltok i kommunenes dagtilbud, oppfylte egentlig NAVs krav til å kunne få VTA (varig tilrettelagt arbeid). Han fant også at de som er i jobb, opplever høyere livskvalitet enn de som ikke er i jobb (5). I 2013 var 25 % av mennesker med utviklingshemning med uføretrygd NAV-tiltaksdeltakere. Nær 90 % av tiltaksdeltakerne var i VTA i skjermet sektor. NAV-veiledere påpeker at flere av de som i dag er i VTA i skjermet virksomhet, kunne arbeidet i ordinære virksomheter, forutsatt varig tilrettelegging og støtte (6).

Det er særlig unge mennesker med lett utviklingshemning som er kvalifisert for VTA, men som likevel ikke får tiltaksplass, som mangler arbeid eller aktivitet. Som regel kan og vil de jobbe, men slipper ikke til, spesielt ikke i det ordinære arbeidslivet (7).

Dette skjer til tross for at NAV har flere tiltak for å gi støtte til arbeid på ordinære arbeidsplasser og at disse kunne være aktuelle for målgruppen. NAV-representanter peker på at det er et stort potensial for økt bruk av VTO. NAV, tiltaksarrangører og skoler som har elever med utviklingshemning, gir allikevel i liten grad tilbud om arbeid på vanlige arbeidsplas¬ser til personer med utviklingshemning (6). VTO er betydelig mindre ressurskrevende enn VTA i skjermet sektor. Dagtilbud i kommunal regi er aller mest kostbart.

Målsetting for prosjektet «Støtte til vanlig arbeid»
Hovedmålet for prosjektet «Støtte til vanlig arbeid» er å fremme god inkludering av mennesker med utviklingshemning i arbeid på ordinære arbeidsplasser. Det gjøres i prosjektet ved å utvikle nettressurser både for mennesker med utviklingshemning og for støtteapparatet. Innholdet i nettressursene for støtteapparatet skal være en hjelp for riktig tilrettelegging og oppfølging i arbeidsinkluderingsprosessen.

Målgrupper for prosjektet
I prosjektet «Støtte til vanlig arbeid» er den ene hovedmålgruppen mennesker med utviklingshemning og den andre deres støtteapparat. Støtteapparatet vil blant annet si jobbveiledere og -konsulenter fra arbeidsmarkeds/tiltaksbedrifter og NAV, kommunalt ansatte i arbeids- og aktivitetstilbud, ledere, faddere/mentorer og andre kollegaer på arbeidsplassene, rektorer, lærere, skolerådgivere, PP-tjeneste, familie og tjenesteytere i boliger. Planleggere, koordinatorer og andre konsulenter samt relevante utdanningsinstitusjoner vil også kunne ha nytte av nettressursene.

Innholdet i nettressursene for støtteapparatet.
Nettressursen for støtteapparatet kan ses på www.laboris-støtte.no.

Det er tekster, bilder, filmer, quiz og eksterne lenker. Følgende temaer er behandlet:

• Om utviklingshemning
• Hvorfor arbeidsinkludering
• Aktører og tiltak
• Skolegang og arbeid
• Inkluderingsprosessen
• Praktisk tilrettelegging
• Tilrettelegging ved IKT

Ikke minst inneholder nettressursen et minikurs i CE (Customized Employment)-metodikken i form av 9 filmer av ca. 10 minutters varighet. I filmene forklarer forsker Grete Wangen hva metoden går ut på. CE er en variant av SE (Supported Employment) som dreier seg om å skreddersy jobber og å gi individuell oppfølging. Metoden egner seg meget godt for mennesker med utviklingshemning. Grete Wangen er en nestor på dette området i Norge.

Foto: Mikkel EknesI den nye kravspesifikasjonen for VTA fra NAV til tiltaksbedrifter, datert februar 2019, skal tiltaksbedriftene legge stor vekt på kvalifisering og eksternt arbeid der arbeidstaker ønsker det, samt bruk av digitale verktøy. Dette gjelder ikke minst for arbeidstakere. Tiltaksbedrifter er en av de store målgruppene for nettressusene i prosjektet. Timingen for utarbeidelse av nettressursene i vårt prosjekt er altså god.

Nettressurs for mennesker med utviklingshemning
Den første versjonen av nettressurs for mennesker med utviklingshemninger er klar til uttesting i praksis. Arbeidstakere hos Personalpartner og Spir Oslo har kommet med innspill. Først gjaldt det innhold, så gav de tilbakemeldinger på tekst og bilder, og etter produksjon av første versjon av nettstedet på utforming, funksjonalitet og navigering.

Temaene i nettressursen for mennesker med utviklingshemning er følgende:

• Ulike jobber
• Å få ny jobb
• Rettigheter og plikter
• Riktig oppførsel på jobb
• Hjelp og støtte
• Helse, miljø og sikkerhet

Samarbeidspartnere i prosjektet
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom NNDS (Norsk Nettverk for Down Syndrom), Karde AS, Asker kommune, Personalparter AS og Spir Oslo AS. Forskere fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) OsloMet, Grete Wangen og Angelika Schafft, deltar også. NNDS er prosjekteier.

Oppfølgingsprosjektet «Gode eksempler – jobb»
I juni 2019 innvilget Stiftelsen Dam (tidligere kalt ExtraStiftelsen) midler til NNDS til et oppfølgingsprosjekt kalt «Gode eksempler – jobb». Det dreier seg om å lage filmer av arbeidstakere med utviklingshemning som jobber på ordinære arbeidsplasser. Det lages også filmer hvor arbeidstakere med utviklingshemning som viser hvordan IKT kan hjelpe dem på arbeidsplassen og/eller med jobbrelaterte ferdigheter. Filmene knyttes til nettressursene fra «Støtte til vanlig arbeid».

Foto: Jarle Eknes

Prosjektleder i begge prosjekter:
Gro Marit Rødevand, Karde AS
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Telefon 913 50 096

Prosjektet «Støtte til vanlig arbeid» finansieres med tilskudd fra Stiftelsen Dam (tidligere kalt ExtraStiftelsen).
Det startet i januar 2018 og varer ut 2019.
Prosjektets nettside: www.karde.no/vanligarbeid

Referanseliste

1. Claussen mfl., 1991; Graetz, 1993; Ross & Mirowsky, 1995; Dalgård, 2006
2. Law M 1998, Client-Centered Occupational Therapy. Thorofare; NJ:slack
3. Jiranek, D & Kirby N H (1990). The job satisfaction and/or psychological well being of young adults with an intellectual disability and non disabled young adults in either sheltered employment, competitive employment or unemployment. Australia and New Zealand Journal of Developmental Disabilitites, 16 2, 133-148.
4. Sylvia Söderström og Jan Tøssebro: Innfridde mål eller brutte visjoner NTNU Samfunnsforskning, 2011: https://samforsk.no/SiteAssets/Sider/publikasjoner/Rapport%20Innfridde%20m%C3%A5l%20WEB-utgave.pdf
5. Reiersen 2012: Nasjonal tilstandsrapport over arbeids- og aktivitetssituasjonen blant personer med psykisk utviklingshemming: https://naku.no/sites/default/files/NAKU_Tilstandsapport2012_0.pdf
6. Spjelkavik og medarbeidere: Behovet for varig tilrettelagt arbeid, AFI-rapport 14/2012: https://www.nifu.no/publications/983850/
7. NOU 2016/17: På lik linje — Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming: www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-17/id2513222/

Denne artikkelen ble først publisert i SOR Rapport nr. 4/2019.

Last ned artikkelen som PDF.