Arnhild Lauveng er spesialist i klinisk samfunnspsykologi, har doktorgrad og er seniorrådgiver og forsker ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Under vårens SOR-konferanse snakket Lauveng om hvordan det oppleves å bli utsatt for tvang og makt, og hva som er god miljøterapi.
De fleste av oss vil mene at gode venner er viktig for livskvalitet og en viktig kilde til psykisk og fysisk helse. Studier om, og erfaringer fra mennesker med utviklingshemning, tyder på at de savner hjelp til å etablere og beholde vennskap.
Prosjektet «Å sanse verden gjennom kroppen» er satt i gang og gjennomført av personer som vet hva det gjelder. Prosjektrapporten belyser at det trengs økt kunnskap og kompetanse om livskvalitet og behov hos mennesker med multifunksjonshemminger. Jeg håper den vil bli lest og forstått av mennesker oppover i det store og sammensatte systemet. Det gjelder menneskeverd. Bakgrunnen for Folketrygdloven beskriver noe om hva vi forstår med menneskeverd.
USHT Vestland har denne høsten startet opp et nettverk for kommunene i deres område. Målet er at utviklingshemmede skal få helse- og omsorgstjenester som bygger på de grunnleggende prinsippene i FN konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Stiftelsen SOR var tilstede på deres første samling.
Personer med multifunksjonshemming har samme rett som alle til å leve gode liv ut fra sine forutsetninger. Dette forutsetter tjenesteyting som anerkjenner deltakelse og medbestemmelse for alle, uavhengig av grad av funksjonsnedsettelse. Artikkelen handler om et utviklingsprosjekt ved Habiliteringstjenesten for voksne St. Olav HF, Trondheim kommune og Norsk Forbund for Utviklingshemming (NFU). Målet var å øke kunnskap hos nærpersoner om måter å øke livskvaliteten for voksne mennesker med multifunksjonshemming på.
Alle mennesker har rett til å bestemme over seg selv og eget liv. Selvbestemmelse er en menneskerett, men for mennesker med utviklingshemming har det ofte blitt tatt avgjørelser som strider med deres ønsker og utrykte behov. Å ta valg er noe som må læres, og den enkelte må få muligheten til å lære gjennom prøving og feiling. Det er vanlig at vi søker støtte fra andre når vi skal ta valg. Dette gjelder alt i fra hva vi skal ha til middag eller kjøp av ny mobil, til større ting i livet som karriere og hvor vi skal bo. Mennesker med utviklingshemming vil trenge mer hjelp og støtte når beslutninger skal tas, men det skal ikke være til hinder for retten til selvbestemmelse.
Alternativ og Supplerende Kommunikasjon (ASK) og Sansestimulering (SANS) kan gi barn og voksne som ikke kommuniserer med talespråk et redskap til selvbestemmelse og økt livskvalitet. ASK- og SANSbrukere er imidlertid avhengig av kompetente fagfolk for å kunne utvikle sine muligheter for påvirkning og selvbestemmelse. Trondheim kommune har ønsket å prioritere ASK og SANS i tjenester for personer med utviklingshemming og nedsatt funksjonsevne, har iverksatt et prosjekt på dette området.
«Kan du hjelpe meg? Eg treng ein ven?» Sosial ferdigheitstrening for elevar med Autismespekterforstyrring (ASD).
En fortelling om tilblivelsen av en fagbok med tilhørende podkast – læringsmiddel til internt bruk for kommunalt ansatte og frivillige innen kultur, fritid og aktiv omsorg – forfattet i et samarbeid mellom praktikere, frivilligheten og det vitenskapelige miljøet.
Et samarbeidsprosjekt mellom voksenhabilitering og psykisk helsevern i Telemark.
Jeg fikk møte Teater EgenART under kostymeprøver til «Den Lille Prinsen» (Antoine de Saint- Exuperys 1946), fortellingen over alle fortellinger om hva som er viktig her i livet. Rundt bordet ler skuespillerne når de beskriver rollene. Dag elsker følelsene teateret handler om, det er lidenskap. Ole Jørgen synes det er godt å rope kommandoer, høyt! Thomas er glad for å se alle, å være sammen. Bengt Ove er elsker å spille hovedroller. For Henriette er humoren kjempeviktig.
Vi deltok i prosjektet «Min stemme teller også», evalueringen av valgseminaret på VID gjennom Bacheloroppgaven (Edu, Lønning & Seljås, 2020). Fra praksis kjente vi bare til en person med utviklingshemming som har stemt ved valg. Vi spurte: Hvilke erfaringer har deltakerne av valgseminaret og hvordan kan dette styrke innflytelse i samfunnet? Studier om utviklingshemmedes erfaringer med valgdeltakelse viser fortsatt barrierer for deltakelse og at signifikante andre er viktige (Willis et al., 2016; van Hees et al., 2017).
Jeanette og Alf Magne var glade for å planlegge seminaret om valgdeltagelse for personer med utviklingshemming den 29 august på VID. Over 60 deltok, personer med utviklingshemming, pårørende, miljøpersonale og studenter.
Rett til politisk deltakelse er nedfelt i artikkel 29 i Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Den omfatter både deltakelse i valg (pkt. a), og deltakelse i offentlig og politisk liv (pkt. b) (BLD, 2013). I denne artikkelen er temaet deltakelse i brukerråd, i de to neste er fokus på valgdeltakelse.
I denne artikkelen møter vi en mor og far med to sønner på 14 og 16 år. Gutten på 14 har alvorlig utviklingshemming og autisme. Mor og far ønsker å ha familien samlet, samtidig som de vil ha aktive liv med venner, fritid og jobb. For å klare dette trenger de bistand i hverdagen. De ønsker bistand ved brukerstyrt personlig assistanse (BPA) slik at de kan få hjelp hjemme. Kommunen tilbyr bistand gjennom en avlastningsbolig. Dette innebærer at familien må dele seg de gangene de skal få avlastning.