Kroppskort om kroppsregler

Foto: Ivan Radic, Flickr (CC: BY 2.0)

Kroppskort om kroppsregler

På SOR-konferansen Rettssikkerhet for mennesker med utviklingshemming ble det nye samtaleverktøyet Kroppskort presentert. Det er laget for ungdom og voksne med utviklingshemming, og handler om kroppsregler knyttet til grenser, seksualitet, vold og overgrep. Verktøyet, som består av kort, en film og en veileder som kommer med forslag til hvordan kortene kan brukes, er laget av Linn Fjelde Farstad og Frode Andersen, begge seniorrådgivere ved Barnehuset i Agder politidistrikt. Samtalen med dem ble ledet av Nina Christine Dahl.

Tekst: Mari-Mette Graff, Liv og lyst

Bakgrunn
Bakgrunnen for utvikling av verktøyet handler om flere faktorer. Farstad utdyper: «Dette er en lang historie. Mange er opptatt av at personer med kognitiv funksjonsnedsettelse er en sårbar gruppe. I rapporten Violence against adults and children with disabilities, fra 2018, med tall både fra WHO og Bufdir, ble det dokumentert at denne gruppen er 2 til 4 ganger mer utsatt for vold og krenkelser enn gjennomsnittet. Dette var ikke speilet i de tallene vi hadde på Barnehuset, hvor vi arbeider med å etterforske og gjennomføre avhør i slike saker.»

Farstad forteller videre at da NRK Super og Redd Barna kom med sine tilpassede verktøy førte det til en endring av tallene på Barnehuset. Plutselig ble det mye mer etterforskning og avdekking. Gjennom verktøy som var rettet direkte mot den som kunne være utsatt, var det tydelig at barn lærte seg hva som er lov og hva som er ikke lov, og hvem de kan si fra til. Det tenkte vi også er nødvendig ut mot gruppen mennesker med utviklingshemming.

3 hovedtemaer
Farstad og Andreassen har opplevd arbeidet med å utvikle kortene svært inspirerende. Nå håper de at alle som bruker kortene både opplever at de er enkle og selvforklarende, samt et nyttig verktøy som kan varieres på et utall måter.

Andreassen innleder med å forklare hvordan kortene er laget: «Det er 10 regler som alle sammen har fått hvert sitt kort. De har tegninger med kroppsregelen på den ene siden og noen hjelpespørsmål på den andre siden. Kortene har en tydelig strek, det står kjønn og alder på tegningene, og selv om man ser litt dårlig skal det være mulig å forstå hva som skjer på bildet.

Tanken med hjelpespørsmålene er at de kan brukes til å utforske hver regel mer gjennom samtale».

Kortene er gruppert i 3 hovedtemaer: Hva er forbudt? Hva er lov? Vanskelige hemmeligheter, hvem kan man prate med? Andreassen gir noen eksempler på første tema. «Kort 1 handler om at du bestemmer over din kropp. Kort nummer 2 handler om at ingen skal ta på dine private deler uten at du vil det. Så står det at tissen, rumpa, puppene og munnen er dine private deler. De neste 3 reglene handler om hva som er lov. For dette er et forebyggende samtaleverktøy, som også handler om det som er normalt og lov. Det er lov å ta på kroppen din, på dine private deler, hvis du er alene eller det kjennes bra. Eller som regel nummer 7 sier: «Det er lov å ta på hverandre hvis begge vil og det kjennes bra.» Samtidig understrekes det at vi må være sikre på at den andre vil bli tatt på. Det er ikke lov å mase eller true, nei betyr nei.»

Farstad forteller hvordan kortet kan brukes til refleksjon rundt samtykke: «Eksempel på spørsmål til å støtte samtalen er: «Hvordan tror du disse har det? Hva betyr å mase? Hvordan kan man være sikker på at den andre vil?» Slik har vi lagt til rette.

Andreassen forklarer hva de 3 siste kortene tematiserer. «De handler om skyld og hemmeligheter, og hvem man kan prate med hvis en opplever at den har ting som kan være vanskelig og en har behov for å prate med noen om. I utarbeidelsen har vi primært tenkt at det skal være forebyggende, men underveis i arbeidet har vi sett at mange kvier seg for å ta opp disse temaene, nettopp fordi de er redde for: «Hva hvis det avdekkes noe, Hva gjør vi da?» For å forhindre at usikkerhet hindrer folk i å ta opp dette temaet følger det med en veileder hvor det er tatt med en liste på hva en kan gjøre hvis en avdekker overgrep».

Kompetanse
For å sikre at verktøyet er relevant og anvendbart har de 2 seniorrådgiverne også prøvde ut materiellet underveis og fått tilbakemeldinger fra de som står i praksisfeltet. Farstad viser til hvordan de fikk både bekreftende og korrigerende tilbakemeldinger: «Vi prøvde det ut flere steder, både skoler og boliger har hjulpet oss. Vi fikk for eksempel tilbakemeldinger som handlet om teksten og hvordan vi kunne spisse den så budskapet ble tydeligere. Vi har også fått tilbakemelding om at noen syntes det var veldig fint å kunne bruke et slikt verktøy, og at de var litt overrasket over hvor gode språklige ferdigheter noen av brukerne hadde. På den andre siden hadde vi de som ble overrasket: «Oi, de vet jo nesten ikke hva private deler er, dette må vi jobbe med.» Vi fikk også tilbakemeldinger på hvordan bildene fungerte».

Andreassen understreker hvor viktig kompetanse på området kropp, seksualitet, grenser, vold og overgrep er: «Vi har tro på at tilpassede samtaler er med på å bygge kompetanse. Det skaper trygghet og åpenhet og gjør at man i tillegg til å bygge kompetanse kan finne ut av hvor det er behov for å fylle på mer.»

Farstad tematiserer hvordan kompetansebygging er en sammensatt prosess: «Det å lære kroppsregler er jo ikke bare en teoretisk ferdighet, det handler jo også om øvelse. Relasjoner er vanskelig, seksualitet er vanskelig, og hvis man ikke har gode samtaler om dette risikerer man å bli sittende å skulle finne ut av dette alene. Særlig i forhold til seksualitet kan dette bli utfordrende. Om de må finne ut av dette selv, kanskje med hverandre eller på nett, kan ting gå galt. Så det er også noe av tanken med verktøyet, at de ikke bare skal bli i stand til å si stopp komme eller si ifra, men også lærer litt om hvordan de skal forholde seg overfor andre. Ut over det å bidra til å legge til rette for en sunn seksualitet er dette viktig fordi vi dessverre ser at det også er en økning i at utviklingshemmede er voldsutøvere og overgripere. Å forebygge dette tenker vi også er et samfunnsansvar, og da er kompetansebygging viktig, både for mennesker med utviklingshemming og de som arbeider med dem.»

Andreassen følger opp med å komme med eksempler på ulike måter å bruke kortene på, da læring også er en kontinuerlig prosess: «Vi håper at det kan brukes mer enn en gang, at det ikke blir sånn at når man har gått gjennom dem en gang så tenker man «Ferdig!». Det er et utall måter å bruke dem på: Man kan lage quiz, man kan bruke ett og ett kort og ta dem frem igjen for å bruke dem aktivt over tid. For vi vet at det krever flere repetisjoner for å huske reglene, og blir trygg på hva de betyr i praksis, og det er jo det som er viktig».

Farstad fortsetter: «Dette er et verktøy som er gratis, konkret og fleksibelt. Du kan tilpasse det til den eller dem du samtaler med, både gjennom hvilke regler du velger, og hvordan du jobber med dem. Man kan ta noen eller alle reglene, og repetere etter behov».

Illustrasjon: Nina Skauge, Skauge Forlag / Design: Bjorvand & co © Norges Handikapforbund, Barnehuset i Kristiansand

 

 

KROPPSREGEL 2

Ingen skal ta på dine private deler uten at du vil det.

Tissen, rumpa og puppene er dine private deler.

Det er munnen din også.

Her er det viktig å sjekke ut at brukeren kjenner til hva kroppsdelene heter.

 

HJELPESPØRSMÅL

  • Hva er private deler på kroppen?
  • Hvilket ord bruker du på de private delene?
  • Hvem bestemmer over de private delene?
  • Hva skal du gjøre hvis noen tar på dine private deler?

 

Filmvisning
Det vises så en film med utgangspunkt i en gruppesamtale rundt de 4 første reglene. Filmen ble utviklet i det samme prosjektet, sammen med Norges Handikapforbund og Barnehuset. Ideen var at de ville lage noe som kunne være en del av undervisningsmateriellet og kort presenterer det. Filmen har et enkelt språk og tydelige bilder, og det kan kanskje være med når man skal introdusere kortene i en gruppe eller en enkeltperson man skal prate med. Andreassen fortsetter: så er det en film som kan vises og står litt for seg selv.

Dialogen i filmen lyder slik:

  • Stemme 1: Hei, denne filmen handler om kroppsregler. På samme måte som vi har regler i trafikken, for at det ikke skal skje… Oi, oi, oi.
  • Stemme 2: Dette er jo kropps regel 1, og det handler om at du bestemmer over din kropp.
  • Stemme 3: Ja.
  • Stemme 2: Hva tror dere skjer her? Han dytter ham bort, og han her er litt sinna.
  • Stemme 1: Du bestemmer over din kropp.
  • Stemme 2: Ikke sant. Det er ingen andre som skal gjøre noe med deg som du ikke har lyst til, på kroppen din.
  • Stemme 1: Ingen skal ta på dine private deler uten at du vil det.
  • Stemme 2: Men på jenter så har du og puppene som er privat område.
  • Stemme 1: Tissen, rumpa og puppene er dine private deler.
  • Stemme 4: Det er munnen også.
  • Stemme 1: Ingen skal ta bilde, eller spørre om bilder av dine private deler.
  • Stemme 2: Så hva skjer her? Kanskje han her, som sitter og snakker med hun jenta, kanskje spør om hun kan sende nakenbilder?
  • Stemme 3: Hun er lei seg.
  • Stemme 2: Ja, hun er kjempe lei seg. Og så sitter hun der og gråter, for hun vil ikke det.
  • Stemme 1: Det er ikke lov å slå, dyttet, lugget kom å sparke, eller holde slik at det gjør vondt. Det er også forbudt å true. Bildekortene hjelper oss å snakke om dette. De hjelper oss også å snakke om det som kan være litt vanskelig å sette ord på. Hvis noen bryter kroppsreglene, så si ifra. Du bestemmer over din kropp.»

Illustrasjon: Nina Skauge, Skauge Forlag / Design: Bjorvand & co © Norges Handikapforbund, Barnehuset i Kristiansand

 

KROPPSREGEL 4

Det er ikke lov å slå, dytte, lugge, sparke eller holde slik at det gjør vondt.

Det er også forbudt å true.

 

HJELPESPØRSMÅL

  • Hva skjer her?
  • Hvordan tror du han føler det?
  • Hva betyr å true?
    Kom med eksempel på true.
  • Skal vi si ifra hvis vi ser noen andre bli truet?

 

Rettigheter
Dahl følger opp med spørsmål om hva som skjer etter at man har sagt fra, og spør om mennesker med utviklingshemming har noen spesielle rettigheter. «Ja», svarer Farstad og fortsetter: «De som har en kognitiv funksjonsnedsettelse har særlige rettigheter om de er fornærmet eller vitne i en sak når det skal etterforskes om det har skjedd en ulovlig handling som dreier seg om vold eller overgrep. Da har de rett til å komme på et Barnehus, hvor de skal få tilrettelagt avhør. Det handler om å tilrettelegge i forkant, underveis og i etterkant av avhøret, slik at særlige hensyn blir tatt. På den måten får en sjanse til å forklare seg i en tilrettelagt situasjon. Det handler om at rettssikkerheten også skal være reell for en sårbar gruppe».

Hvor får man tak i kortene?
Kortene i hardplast kan bestilles fra Norges Handikapforbund, men de ligger også til nedlasting, for de skal være lett tilgjengelige. Du kan laste dem ned, printe dem ut og laminerer dem hvis du vil. Kortene og mer informasjon finner du på nettsidene til Statens Barnehus.

Fakta om Statens Barnehus – Statens barnehus er et tilbud til barn og ungdom som kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep, der det foreligger en politianmeldelse. Tilbudet er også for voksne med en psykisk utviklingshemming. Statens barnehus gir også råd og veiledning til privatpersoner og offentlige instanser i anonyme saker som er uavklarte.
Tilrettelagt avhør – Politiets oppgave er å avhøre barn, ungdom og voksne med psykisk utviklingshemming på Statens barnehus. Det gjøres opptak av samtalen med lyd og bilde som overføres til et annet rom der en avhørsleder, advokater og andre fagpersoner hører på. Dette kalles et tilrettelagt avhør.
Medisinsk undersøkelse – En kroppslig undersøkelse bør gjøres når man mistenker at barn eller ungdom kan ha vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Dette tilbys gjennom Statens barnehus og gjøres av erfarne leger og sykepleiere med spesialkompetanse og erfaring.
Oppfølging og behandling – Ansatte har mye kompetanse og erfaring innen psykisk helse og barnevern. Vi tilbyr støtte til barn og foresatte/følgeperson underveis og i etterkant av avhør. Vi kan vurdere behov for og tilby oppfølging eller behandling. Samarbeid med eller hjelp til å kontakte andre instanser tilbys når aktuelt.
Råd og veiledning – Alle Statens barnehus tilbyr råd og veiledning ved mistanke om vold eller seksuelle overgrep. Det kan variere hvordan dette tilbudet er utformet. Noen har egne konsultasjonsteam, andre tilbyr fortrinnsvis råd og veiledning anonymt per telefon. Se under hvert enkelt barnehus for kontaktinformasjon.
Utadrettet virksomhet – Barnehuset arbeider for å formidle kunnskap innen feltet, fremme samarbeid med andre instanser og styrke barns rettssikkerhet. Deltakelse i ulike fora, undervisning og møtevirksomhet er en del av våre oppgaver. (Kilde: statensbarnehus.no)

Neste konferanse: UngSOR 2023 - om barn og unge med utviklingshemming

 

Kontakt

Kontaktinfo

Daglig leder - Jarle Eknes
tlf: 90758685
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Org.nr: 984 257 503

Besøksadresse

Seljeveien 6
Løren
Oslo

Postadresse

Stiftelsen SOR
Seljeveien 6
0575 Oslo

Fakturaadresse

Stiftelsen SOR c/o
ASR Accounting AS
Postboks 1027
1803 Askim

EHF: 984257503

Epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.