Thomas Owren foreleser om funn fra sitt PhD-prosjekt.
Hvordan sikre overgangen fra videregående skole til ordinært arbeidsliv for elever med utviklingshemming?
Med økonomisk støtte fra GC Rieber Fondene kunne HELT MED invitere til workshop i Bergen den 16. september. Hvordan skal man best sikre overgangen fra videregående skole til ordinært arbeid? Dette, og tilgrensende spørsmål ble diskutert når 40 fagfolk møttes i Vestlandets hovedstad.
Av Linn Løvlie Slette, 07.10.2019
Beslutningstakere fra Hordaland, Rogaland, Aust og Vest Agder fylke var representert. Der igjen var to videregående skoler i Bergen, en skole i Kristiansand og en skole i Stavanger tilstede. Samtidig inviterte vi sentrale fagpersoner og forskere til å innlede om omkringliggende temaer knyttet til overgangen fra skole til ordinært arbeidsliv. Vi fikk også storfint besøk fra Landsforeningen LEV i Danmark, representert ved Thomas Holberg.
Selv om det er et uttalt mål i CRPD og i FNs bærekraftsmål (nummer åtte) at det skal være arbeid for alle, har vi en lang vei igjen å gå når det gjelder arbeid for mennesker med utviklingshemming. Grafen under viser tall fra ulik forskning knyttet til arbeid og aktivitet i Norge. At over 50% av personer med utviklingshemming ikke har noe å stå opp til er svært urovekkende.
Graf fra NAKU.no
HELT MED UngJobb ønsker å være en bidragsyter til at denne grafen endrer retning. Forskning viser nemlig at åtte av ti utviklingshemmede mellom 18 og 25 år utdannes ut i ingenting. Samtidig er målet at modellen kan bidra til å redusere innvilgelse av et fjerde og femte skoleår; noe som for mange oppleves som «oppbevaringsår». Det er også et uttalt mål at denne modellen kan bidra til at elevene møtes med økte forventinger, og at læringsmålene i skolen i enda større grad spisses mot å forberede ungdommen på voksen- og arbeidslivet.
Program for dagen
Jarle Eknes, daglig leder i Stiftelsen SOR og HELT MED, begynte dagen med en gjennomgang av HELT MED. Dette var nok kjent materie for de fleste, men en god ting kan ikke sies for ofte; mennesker med utviklingshemming trenger et bredt spekter av muligheter, på lik linje med andre. Herunder gode dagtilbud, varig tilrettelagt arbeid, folkehøyskole og ordinært arbeid med oppfølging.
Prosjektleder for HELT MED UngJobb, Linn Løvlie Slette, gjennomgikk HELT MED UngJobb med fokus på tenkt overgangsmodell og erfaringer fra pilotprosjektet. Det var derfor naturlig at Nina Britt Laberg og Frode Skudal ved Stend videregående tok over stafettpinnen. De snakket om pedagogiske gleder og pedagogiske utfordringer knyttet til fjorårets pilotprosjekt. Med deres erfaringer og betraktinger ble det staket ut en vei videre for HELT MED UngJobb.
Toma Facility Services (heretter kalt Toma) var representert ved CSR-manager Roger Urhaug. Regjeringen har et mål om at minimum 5% av nyansatte skal ha hull i CVen eller funksjonsnedsettelser. Dette tallet er femdoblet hos Toma; noe som blant annet viser seg ved de mange HELT MED-ansettelsene konsernet har gjort de siste årene.
Roger Urhaug ga forsamlingen et innblikk i Toma sin inkluderingsfilosofi
Etter seminarets første pause hadde gründer og systemutvikler i WeissTech, Philip Aspholt-Weisser, en presentasjon om samhandlingsverktøyet omhu. HELT MED har inngått et samarbeid med ovennevnte firma for å teste ut applikasjonen brukt i overgangen mellom skole og arbeidsliv. Erfaringer fra fjorårets pilotprosjekt viste tydelig at det er behov for et verktøy som ivaretar alle involvertes behov for informasjon på en god måte – spesielt eleven og dens nærpersoner.
Førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, Elin Thygesen, representerte prosjektet InnArbeid. Hensikten med dette prosjektet er å identifisere barrierer og behov knyttet til overgangen fra skole til arbeidsliv, samt å utvikle innovative, teknologistøttede tjenester som møter disse behovene med en ny tjenestemodell som inkluderer ulike typer teknologistøtte. Vi gleder oss til å følge dette prosjektet videre.
Etter innlegget til Elin Thygesen gikk vi løs på workshopens del én. På forhånd var deltagerne delt inn i ulike grupper etter ulik kompetanse og arbeidssted. Gruppene ble bedt om å diskutere og notere hva som skal til for å sikre en god overgang fra videregående til ordinært arbeid. Noen sentrale funn kan du lese lenger ned i artikkelen.
Thomas Owren holdt etter lunsj et godt innlegg om det å ha ansatte med utviklingshemming. Hva kan det kreve? Hva kan det gi? Hva må bedriften lære? Dette var noen av spørsmålene PhD-stipendiaten grundig gjennomgikk.
NTNU Rapporten «overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming» ble presentert av hovedforfatter Christian Wendelborg, og dette til stor glede for de inviterte. Funnene fra rapporten er dog ikke svært gledelige. Denne forskningen er brukt som bakteppe for UngJobb.
Professor Christian Wendelborg foreleser om rapporten "overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming"
Den faglige delen ble avsluttet med et godt innlegg av førsteamanuensis Monika Gullslett ved Universitetet i Sør-Øst Norge. Gullslett presenterte deler av forskningsprosjektet «WIPID» (Rethinking Work Inclusion for People with Intellectual Disabilities). Her har fem høyskoler og universitet gått sammen for å svare på ulike problemstillinger knyttet til inkludering av mennesker med utviklingshemming i arbeidslivet. Universitetet i Sør-Øst Norge har ansvar for følgende problemstilling: Hvordan kan sosialt entreprenørskap bidra til å øke arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming? Forskningsprosjektet munner ut i en lærebok om arbeidsinkludering i løpet av 2020, og HELT MED er nevnt både en og to ganger.
Avslutningsvis hadde vi gruppearbeid om ulike temaer knyttet til overgangen fra skole til arbeidsliv. Flere av temaene ble hentet fra Wendelborg et. al sine suksesskriterier for en god overgang. I forkant hadde forfatter av denne oppsummeringen klargjort to til tre problemstillinger knyttet til temaene familieinvolvering, tverrfaglig samarbeid, elevinvolvering, barriere for karriere, individuell plan og teknologi. Vi avsluttet hver workshopdel med en gjennomgang i plenum. Fullstendig liste med stikkord/funn kan sendes til spesielt interesserte.
Funn
Ved workshopens slutt ble det levert inn plakater og post-it lapper som gruppene hadde skrevet ned tanker og synspunkter på. Under presenteres de mest sentrale funnene:
- NAV må tidlig på banen. Dette var forøvrig det punktet som hyppigst ble gjentatt.
- Det bør være en reell mulighet for fast ansettelse etter endt praksisperiode
- Alle muligheter må synliggjøres på en god måte. Alt fra dagtilbud, varig tilrettelagt arbeid, folkehøyskole og ordinært arbeid.
- Vi må møte elevene med høyere forventinger.
- Jobbmesse på våren før siste skoleår er en klar fordel.
- Teknologi som kan bidra til økt elev- og familieinvolvering og et bedre tverrfaglig samarbeid er en styrke. I dag er det i stor grad vanntette skott mellom ulike etater, noe som vanskeliggjør et samarbeid.
- Eleven sin stemme skal høres, og respekteres. Man må heller ikke glemme at det er eleven som eier sin individuelle plan (IP).
- Arbeidsgiver må oppleve å få tilstrekkelig informasjon om eleven.
- At elevene plasseres i egne segregerte grupper ses på som en barriere for overgangen fra skole til arbeidsliv.
Anbefalt lesing
Rethinking work inclusion for people with intellectual disability (WIPID)
