Funksjonsnedsettelser og kriminalomsorg

Evaluering av tilbudet til særlig sårbare voksne ved Statens barnehus ble gjennomført av NTNU samfunnsforskning fra 2023 til 2025. Rapporten viser at Barnehusene fyller en viktig rolle ved å tilby helse- og sosialfaglig kompetanse for å tilrettelegge avhør, men at det er variasjon rundt identifisering, henvisning og oppfølging av sårbare voksne.

Odd Morten Mjøen er førsteamanuensis i helsevitenskap ved Institutt for psykisk helse på NTNU. Han har vært med å utarbeide rapporten Evaluering av tilbudet til særlig sårbare voksne ved Statens barnehus. Han vil presentere arbeidet med rapporten, viktige funn og forsalg på løsninger.

Personer med kognitive funksjonsnedsettelser møter strafferettspleien med ulike forutsetninger for å forstå, kommunisere og delta i prosesser som stiller høye krav til kognitiv, språklig og relasjonell mestring. Manglende tilpasninger i strafferettslige prosesser kan øke risikoen for misforståelser, feilvurderinger og få utilsiktede konsekvenser. Et sentralt spørsmål er derfor hvordan rettssikkerhet og grunnleggende menneskerettigheter for personer med kognitive funksjonsnedsettelser kan ivaretas bedre.

Nina Christine Dahl er på siste året av doktorgradsprosjektet ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Hun er blant annet redaktør for boken Skyldig?, som omhandler funksjonshemmedes møte med strafferettspleien. Med utgangspunkt i dette arbeidet vil Dahl presentere status i fagfeltet og sentrale utfordringer knyttet til rettssikkerhet i praksis gjennom beskrivelser fra egen forskning.

Barn som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet utfordrer samfunnet. I tillegg til at de fleste av disse barna har hatt en vanskelig oppvekst, har de fleste omfattende utfordringer med nettverk, skole og helse. Rus, psykiske plager, utviklingsforstyrrelser og kognitive funksjonsnedsettelser er vanlig.  Rapporten «Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt» fra 2025 beskriver utfordringene, og foreslår tiltak for barn som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Rapporten løfter risikoområder som ensomhet, frafall fra skole og rekruttering, samt løsninger som tverrfaglig samarbeid, rehabilitering og oppfølging, forebygging av utenforskap, arbeid og fritid, tilstedeværelse og støtte fra politiet, og individuell tilnærming og fleksible løsninger.

Synne Engh Hellesvik er regionsdirektør i Kriminalomsorgen region sør og psykiologspesialist. Hun har også omfattende erfaring fra barnevern og var medlem av ekspertgruppen som skrev rapporten.

Multisystemisk terapi er et frivillig og hjemmebasert behandlingstiltak for familier med ungdom mellom 12 og 18 år. Relasjoner til familie, skole og nærmiljø kan være utfordringer ungdommen sliter med, og dette kan vises i form av fysisk eller verbal aggresjon, hærverk, rusproblemer, skolefravær og venner som med uheldig innflytelse. Målet med MST er å styrke familien, styrke foreldrenes samhandling med ungdommen, styrke kontakt mellom familien og nettverk, bedre ungdommens trivsel og prestasjon på skolen eller jobb, hindre kontakt med negative miljøer, gjenopprette kontakt med venner som har positiv innflytelse og øke ungdommens deltagelse i fritidsaktiviteter. MST har vist gode resultater i Norge og internasjonalt og kan være et alternativ til flytting ut av hjemmet.

Ingvild Stjernen Tisløv er spesialrådgiver ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge og vil legge frem MST.

Vernepleierutdanningen er en bachelor i helse- og sosialfag som gir kompetanse til å jobbe med mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, fysiske/psykiske utfordringer, eller sosiale vansker. Atferd som utfordrer, tvang og makt, og vold og trusler er gjennomgående tematikk i utdanningen.

Eireen Finden er vernepleier med master i helse- og sosialfag, med videreutdanning i pedagogikk og voldsrisikovurdering/håndtering. Hun er ansatt som førstelektor i vernepleie ved Høgskulen på vestlandet og presenterer vernepleierkompetanse i møte med vold og trusler.

Agression replacement training er et program med fokus på å trene på sosiale ferdigheter, sinnekontroll og moral resonnering. Målet er å øke sosial kompetanse og redusere atferdsvansker hos deltagerne. ART benyttes både med barn og voksne, med og uten funksjonsnedsettelser, og er også benyttet i fengsel.

Børge Strømgren er ansatt som førsteamanuensis på OsloMet og har lang erfaring med ART på flere arenaer, blant annet i fengsel.

Arbeidsmodellen TotalKAOS benyttes på Sentral fagenhet for tvungen omsorg og består av risikovurdering gjennom Armidilo og Kognitiv atferdsterapi for omsorgsdømte og andre med spesielle behov. I arbeidsmodellen identifiserer risikoområder og disse utløser konkrete behandlingstiltak på individ- og systemnivå med særlig fokus på miljøvariabler og forebyggende tiltak.

Siv Anita Aasnes og Lise Marita Kvalø Hansen fra Sentral fagenhet for tvungen omsorg legger frem modellen.

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)