Hva kan begrepet «funksjonsvariasjon» bidra med?

Begrepet «funksjonsvariasjon» har blitt mer vanlig de siste årene. Men igjen er det liten enighet om hvordan dette begrepet skal brukes.

Noen snakker om «personer med funksjonsvariasjon». Brukt slik, blir det et alternativ til «person med nedsatt funksjonsevne» eller «person med funksjonsnedsettelse». Fordelen er at det fremhever at personen har en annen måte å fungere på enn hos folk flest, men uten at en slik funksjon er «forstyrret» eller «nedsatt», eller funksjonsnivået «lavere». Det kan være svært upraktisk å ha en annen måte å fungere på enn folk flest, fordi en vil stadig kunne bryte med vanlige forventninger. NOU 2023: 13 kaller dette «normbrytende funksjon»:

«I Norge er det vanlig at ordet ‘funksjonsvariasjon’ brukes om de av oss som har en normbrytende funksjon over en viss varighet. Noen foretrekker det fordi de oppfatter ‘variasjon’ som mindre negativ enn ‘funksjonsnedsatt’. Andre er imot at begrepet brukes på den måten og mener at ‘variasjon’ reduserer vanskelighetene de faktisk opplever i hverdagen.» (s. 20).

Andre snakker om funksjonsvariasjon som et uttrykk for et funksjonsmessig mangfold i samfunnet. Det finnes et stort mangfold av måter å fungere på fysisk, psykisk, kognitivt og sansemessig, og ingen av disse funksjonsmåtene bør fremheves som mer riktige enn andre. Å bruke begrepet slik blir dermed en måte å ta et oppgjør med ideen om «normalitet» – den forståelsen som ligger til grunn for diagnoser – nemlig at noen måter å fungere på er som det «skal være», mens andre måter er «forstyrret». Variasjon blir det normale, og med at «alles funksjon varierer i hele befolkningen”, skriver NOU 2023: 13 (s. 20). Ulempen er igjen at en slik begrepsbruk kan tilsløre at noen av oss har behov for tjenester, oppfølging og tilrettelegging som andre ikke har behov for.