Kan vi snakke like mye om latterkrampe som om tannpuss?
God psykisk helse handler ikke bare om fravær av psykisk lidelse. Det handler også om trygghet, relasjoner, kommunikasjon, glede og muligheten til å ha et liv som faktisk kjennes godt å leve. Det var et av hovedbudskapene da Arvid Nikolai Kildahl foreleste på konferansen Fra deres til vår.
I foredraget løftet Kildahl fram et viktig poeng: Utviklingshemming sier noe om intellektuell og adaptiv fungering, men det forklarer ikke alene hvordan et menneske har det.
Likevel skjer det ofte at mennesker med utviklingshemming får psykiske plager, mistrivsel eller endret atferd forklart med selve diagnosen. Kildahl beskrev dette som diagnostisk overskygging.
Det kan handle om at depresjon blir tolket som «en del av utviklingshemmingen», eller at redsel blir forklart med autisme. Da risikerer vi å overse behovet for hjelp.
Psykisk helse er mer enn diagnose
Kildahl var tydelig på at psykisk helse og psykisk lidelse ikke er det samme. Man kan ha det vanskelig uten å ha en psykisk lidelse. Og man kan trenge støtte til livskvalitet, trygghet og glede selv om man ikke trenger behandling.
Han viste også til at mennesker med utviklingshemming har økt risiko for psykiske lidelser, blant annet angst, depresjon og traumelidelser. Samtidig får mange ikke den hjelpen de trenger.
– Det er den illusjonen veldig mange går rundt med, at det er noen andre som tar dette ansvaret. Det er ofte ikke det, sa Kildahl.
Vi må gjøre livet verdt å leve
Et sterkt poeng i foredraget var at vi ikke kan vente med livskvalitet til alle problemer er løst.
Hvis en person skader seg selv, har angst eller strever med alvorlige psykiske plager, må vi samtidig jobbe med det som gjør livet godt: relasjoner, trygghet, kommunikasjon, fysisk aktivitet, humor, gode sanseopplevelser og muligheten til å bidra.
Kildahl minnet om at gode liv ikke bare bygges gjennom tiltak mot det vanskelige. De bygges også gjennom det positive.
God mat. God lukt. Fin utsikt. Å lære noe nytt. Å få være viktig for noen andre. Å le.
Og nettopp derfor stilte han et spørsmål som er verdt å ta med tilbake til vaktrom, tiltaksplaner og fagmøter:
Kan vi snakke like mye om latterkrampe som vi snakker om tannpuss?
Et ansvar for alle tjenester
Mot slutten av foredraget utfordret Kildahl deltakerne til å se på egen arbeidsplass. Hva kan vi gjøre for å bedre tilgangen til psykiske helsetjenester? Hvordan kan vi styrke gjenkjenningskompetansen? Skriver vi gode henvisninger? Og hvordan kan vi fylle livene til mennesker med utviklingshemming med mer enn rutiner og krav?
Foredraget minner oss om noe grunnleggende: Et godt liv handler ikke bare om å fjerne problemer. Det handler også om å skape rom for trygghet, mening og glede.
Hele forelesningen kan ses i opptak gjennom SOR Digital+ for alle abonnenter.