Når rettssystemet ikke ser kognitive vansker

Nina Christine Dahl, stipendiat ved Universitetet i Oslo, rettet søkelyset mot det som skjer før en eventuell dom. Tilgang til rettssystemet handler, understreket hun, ikke bare om formell likhet, men om reell tilgang gjennom nødvendig tilrettelegging i alle ledd av en straffesak. I hennes forskning beskrev flere mistenkte at politiet møtte dem på en høflig og imøtekommende måte, men at de likevel ble misforstått i formelle avhør og opplevde et press de ikke klarte å stå imot.

Misforståelser kan få alvorlige konsekvenser dersom forklaringer tillegges en juridisk betydning de ikke fortjener. Dahl omtaler dette som en «bevismessig risiko». Samtidig viste intervjuene med politiansatte at problemet ikke først og fremst er likegyldighet, men manglende kunnskap, språk og systemer for å identifisere behov. Frykten for å stigmatisere eller fornærme kan paradoksalt nok føre til at det ikke spørres – og dermed heller ikke tilrettelegges.

– Dette er ikke individuell svikt. Det er strukturelle svakheter, understreket Dahl.

Førstelektor Eireen Finden fra Høgskulen på Vestlandet viste til behovet for mer tverrfaglighet i kriminalomsorgen. Vernepleiere har kompetanse innen blant annet helse, miljøterapeutisk arbeid, kommunikasjon, habilitering, menneskerettigheter og forebygging av tvang. Dette kan være avgjørende i møte med innsatte som har sammensatte behov og vansker med å ivareta seg selv i møte med systemet.

I panelsamtalen erkjente Kriminalomsorgsdirektoratet at det finnes både en kompetanseutfordring og en alvorlig bemannings- og budsjettkrise. Samtidig ble det vist til forsøk med flere miljøterapeuter i fengslene, en utvidet fengselsbetjentutdanning, mindre avdelinger og mer spesialiserte ressursteam. Representanter fra LDO og FO etterlyste mer forutsigbare soningsforhold, bedre helsetjenester og tilstrekkelig bemanning til reelt tverrfaglig arbeid.

Inkorporeringen av CRPD gir arbeidet en tydelig menneskerettslig ramme. Tilrettelegging skal ikke forstås som særbehandling, men som en forutsetning for at alle skal få en rettssikker prosess og en verdig straffegjennomføring. Skal rettighetene få betydning i praksis, må systemet bli bedre til å oppdage kognitive vansker, spørre på en respektfull måte og sette inn riktig støtte – før misforståelsene får avgjørende konsekvenser.